Tilbake

FINSTAD GÅRD'S HISTORIE

Finstad Gård anno 1936

Gårdsnr:20 / Bruksnr 5.

  Finstad Gård ble kjøpt av Ivar Pedersen Svendsøy i 1932

Det fantes ingen hus på gården, og hovedhuset ble reist i 1933/34 

og låven ble  bygd i 1935   

Marta og Ivar med Per Krsitian på fars arm og Lill foran mor. (1935)

Jorda var rå, og trengte sårt  grøfting, og det ble gravd ned totalt ca 60 000 rør, noe som tilsvarer

ca 20 kilometer drenering alt ble selvsagt gravd for hand og rørene lagt ned et for et.

Som vanlig på denne tiden, ble det satset på et flersidig driftsopplegg, med intensiv drift både med husdyr, grønnsaker, frukt og bær.

Per og Liv Svendsøy kom hjem til Finstad i 1955 etter skoletiden på Gjennestad Gartnerskole.  

Liv og Per som optimistiske gartnere fra Gjennestad. Bildet er tatt i 1955

Driftsansvaret ble overlatt til Per allerede samme år, og Liv kom med da de giftet seg i 1956.

Med en ny familie på gården ble det bygd en kårbolig til de unge.

De bodde her frem til 1961, da de tok over og byttet bolig med Ivar og Martha.

Fra Per tok over ansvaret for driften, ble husdyrene solgt, og produksjonen på friland ble utelukkende fokusert på intensiv grønnsaks dyrking.

Fjøset ble bygd om til kjølelager, og Per begynte og selge egne grønnsaker på torget i Oslo.

Den intensive driften og økning i salget for andre bønder i området gjorde at plassbehovet meldte seg igjen. Og i 1972 ble det bygd et nytt lagerbygg som hadde 3 kjølerom, arbeidsrom og tre hybler.

Toril og Erik Rosnes tok over gården i 1983. Per som da var 49 år, hadde masse energi, og ville ikke ligge på latsiden, så han skilte derfor ut engrosomsetningen som hadde fortsatt og vokse fra siste utbygging i 1972, og bygde et nytt lagerbygg med egen leilighet til seg og Liv.  

Toril og Erik forsatte driftsopplegget som Per hadde utviklet frem til 1985. Da ble både kålrot og knutekål kuttet ut, og satsingen var derfor konsentrert på kun Kinakål, hodekål, blomkål og brokkoli 

I 1985 kom muligheten til og få kjøpt 50 mål tilleggsjord fra nabogården Revå. Finstad ble med dette på 220 dekar.

Samme året ble produksjonen på friland ytterligere forenklet, ved at alle andre produkter enn kinakål ble kuttet ut, og til de 200 dekar med kinakål ble det anskaffet en "kinakål-linje " med kassemaskin og pakkelinjer.  

Høsting av kinakål. Et rasjonelt opplegg som effektiviserer høstearbeidet.

I 1987, ble hele kinakålproduksjonen stanset, og alt utstyr ble solgt. Det ble  i stedet satset på 10 dekar med grønn asparges, og det ble kjøpt inn 10 Herefordkuer med sikte på økologisk kjøttproduksjon. 50 dekar ble lagt ut til poteter med sikte på å kunne levere økologisk dyrkede poteter. Det ble gode avlinger en del år fremover fordi jorda var i god hevd etter den mangeårige og intensive grønnsaksdyrkingen. Dette året ble det også søkt om å få frilandsproduksjonen godkjent for økologiske produkter.

Året etter, i 1988, ble gården godkjent for økologisk dyrking, og poteter ble hovedkulturen. Herefordbesetningen økte på etter hvert. På det meste var det opptil 60 dyr med stort og smått. 

I 1989 omfattet den økologiske dyrkingen på friland 12 dekar løk, 20 dekar hodekål, 15 dekar rødbete, 30 dekar poteter og noe selleri. Og selvfølgelig grovfôr til besetningen.

Finstad Gård anno 1999

Den økologiske satsingen skapte behov for en driftsbygning  tilpasset denne driftsformen. I 1992 ble derfor de ruvende låven på Finstad bygget om for å tjene dette formålet hvor det ble gitt plass både til løktørke, potetlager og arbeidsrom.

I arbeidsrommet er det plass til sorterings – og pakkelinje for poteter og løk ved siden av nødvendige vaskemuligheter for grønnsaker og poteter. Den økologiske dyrkingen har fått godt fotfeste og det er flere som har satset. Omsetningen av de økologiske dyrkede produktene skjer gjennom Finstad Gård Engros A/S. Det er interessant å nevne at i 1997 og 1998 ble det fra Finstad og andre i Sande eksportert økologisk dyrkede rødbeter til England.

1998 vil bli skrevet med store bokstaver i gårdens historie ved at veksthusanlegget ble utvidet med 6000m2. Det nye bygget er et topp moderne anlegg hvor samme antall personer kan dyrke dobbelt så mange planter som tidligere. Det blir dyrket potteroser på lisens fra Poulsen Roser i Danmark. Finstad Gartneri As og Finstad Gård er to separate virksomheter. Gartneriet leier kun grunnen av gården.

Finstad Gård anno 2006

Husdyrholdet ble avsluttet i 2001, da ble de siste Hereford dyrene solgt. Samtidig øker behovet for større produksjon, og Finstad Gård - Rosnes må leie jord i bygda. Det inngås et samarbeid med en nabogård, da blir det muligheter for vekstskifte og tilgang på økologisk husdyrgjødsel. Det blir hovedsakelig produsert gulrot, men også noe pastinakk, løk, hodekål, selleri og eng.

Produksjonen blir i 2003 utvidet med gresskar i produksjonsutvalget. Et spennende produkt som får mye omtale (positivt og negativt) i forhold til ’Halloween’. Gresskarene blir stort sett solgt via blomstergrossister i Norge for pynt. Det blir produsert gresskar på 1 daa, noe som gir 6 tonn av denne oransje frukten dette året…et spennende produkt synes vi på Finstad Gård-Rosnes.

Finstad Gård anno 2009

I 2004 blir produksjonsarealet utvidet ved at Finstad leier ca 100 daa av en økologisk husdyrgård i Borre. Det totale produksjonsarealet er nå på 202 daa økologiske grønnsaker og spelt. Hovedproduksjonen er fremdeles gulrot, men det har også blitt økning fra 1 daa til 12 daa produksjon av gresskar! Fremdeles er det blomsterbransjen som kjøper gresskar som pynt.

I 2005 blir gården en ren grønnsaksgård .

2008 leies ca 150 daa jord i Stokke og Buer ( Melsom VGS) . Etterspørselen av økologiske grønnsaker er stadig økende, og behovet for mer plass til vasking, pakking og sortering melder seg. Låven har for liten plass til lager og pakking, så det blir besluttet å bygge et nytt bygg som skal inneholde kjølelager, lasteramper, pakkrom etc. Det nye lageret står ferdig høsten 2008.

I 2009 , dyrkes det grønnsaker på totalt 400 daa. Hovedproduksjonen er gulrot, og det blir solgt til en stor landsomfattende kjede. 10 %av dette arealet er gresskar , det vil si ca 120 tonn…